Spis mat etter trafikklysmodellen

Unngå ultraprosessert mat bruk trafikklysmodellen

Spis mat etter trafikklysmodellen

Vi har lært at vi nesten utelukkende skal velge mat ut i fra energi og næringsstoffer. Nyere forskning har vist at å ta hensyn til graden av prosessering er vel så viktig. Trafikklysmodellen / NOVA-klassifiseringen deler maten inn i kategorier ut i fra graden av prosessering. Fra den naturlige uprosesserte maten til den ultraprosesserte.

RELATERT: Historien om UPF – ultra prosessed food ( the Guardian) | Er frokosten dagens viktigste måltid? | Eat food, not to much mostly plants | 5 tegn på ultraprosessert mat (renmat.no)

1–Uprosessert eller minimalt prosessert mat

SPIS FRITT

Ubehandlet mat som bær, frukt, grønnsaker, ferskt kjøtt, fisk, skalldyr, egg og mel. Minimalt prosessert mat er naturlig mat hvor man har fjernet uspiselige deler (eks. skall) eller utsatt for prosesser som tørking, knusing, fraksjonering, filtrering, risting, koking, fermentering, pasteurisering, kjøling, frysing, emballering eller vakumering

2–Prosesserte kulinariske ingredienser

SPIS LITT

Ingredienser basert på råvarer fra gruppe 1. Ingredienser som er normale å bruke i matlaging hjemme og/eller på restaurant. Eksempler er salt, sukker, smør, ekstra jomfru olivenolje og honning.

3–Prosessert mat

SPIS LITT

Dette er matvarer som er laget ved å blande matvarer fra gruppe 1 og ingredienser fra gruppe 2. Prosessene inkluderer ulike metoder for koking og bevaring av kvalitet, og er ment å bedre holdbarhet, smak og kvalitet på matvarene. Antioksidanter og konserveringsmidler er vanlige tilsetningstoffer. Eksempler på produkter er saltede nøtter, hermetiserte bær, frukt og grønnsaker, fisk i olje, røkt eller saltet kjøtt og fisk, hjemmebakt brød, øl og sider.

4–Ultraprosessert mat

UNNGÅ

Industriprodukter med mange ingredienser som du ikke finner på eget kjøkkenet, eksempler er fargestoffer, emulgatorer og fortykningsmidler. Ofte laget ved å kombinere flere trinn med prosessering eller omfattende bearbeiding. Denne maten er spesielt designet for overspising. Eksempler på produkter er margarin, industriibakt brød, frokostblandinger, kjeks, kaker, brus, sjokolade, iskrem, pølser og burgere.

Ultraprosessert mat - enkelt forklart

SPIS MAT ETTER TRAFIKKLYSMODELLEN

Studier av ultraprosessert mat har gitt forskerne urovekkende data. En del forskere har tatt til orde for å forenkle NOVA–klassifiseringen ytterligere. De kaller det trafikklysmodellen. Den uprosesserte og minimalt prosesserte maten er GRØNN og den ultraprosesserte er RØD, det i mellom er GULT.

NOVA OG NÆRINSMIDDELINDUSTRIEN

NOVA-klassifiseringen ble publisert 2017 av en gruppe forskere ledet av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved University of Sao Paulo, Brazil. Monteiro og hans team delte maten inn i 4 kategorier. Uprosessert/minimalt prosessert – kulinarisk bearbeidet – prosessert – ultraprosessert. (Les mer om kategoriene lenger ned i artikkelen). Næringsmiddelindustrien ble ikke spesielt glad for NOVA-klassifiseringen og la mye ressurser i å undergrave og så tvil om Monteiro’s arbeid. 28 forskere rettet kritikk mot NOVA- klassifiseringen, hvorav 24 var tilknyttet næringsmiddelindustrien.

DOKTOR KEVIN HALL SIN STUDIE SETTER STANDARDEN

Den amerikanske legen Kevin Hall trodde at mat var kalorier og næringsstoffer og at graden av prosessering ikke spilte så stor rolle. I 2019 samlet Kevin og hans team 20 deltakere, 10 kvinner og 10 menn. Del gikk med på leve i inne på et lukket område sammen med Kevin og hans forskerkolleger. Studien skulle vare i 4 uker.

Hva skjedde etter 4 uker?

Forskerne fant ut at når de hadde et ultraprosessert kosthold spiste deltagerne i snitt 500 kalorier mer per dag og la på seg 0,9 kg i løpet av 2 uker. I samme periode så var det forhøyede verdier at sulthormoner hos deltagerne. 2 uker med råvarebasert kosthold førte også til endringer. Deltagerne gikk i snitt ned 0,9 kg i løpet av 2 uker. Deltagerne hadde et økt nivå av metthetshormoner og redusert innflammasjon. Det å spise mat etter trafikklysmodellen har god effekt på helsen.

HVOR MYE ULTRAPROSESSERT MAT ER DET I NORSKE BUTIKKER I DAG?

Det er det faktisk ingen som kan si helt sikkert.
En forespørsel til SSB og Helsedirektoratet var resultatløs. Verken SSB eller Helsedirektoratet hadde datagrunnlag på ultraprosessert mat. Neste år kommer det nye Nordiske kostholdsråd. Et av temaene som komiteen skal vurdere er den ultraprosessert maten. Det blir spennende å se hvilket kildemateriale de legger til grunn.

2015: 6 AV 10 VARER VI KJØPER ER ULTRAPROSESSERT

Det som finnes av dokumentasjon er en norsk studie publisert 2015 der en gruppe forskere tok for seg 800 000 nordmenn og sjekket hva de scannet gjennom kassa i dagligvarebutikken av mat og drikke. Utvalget nordmenn var fra 6 geografiske regioner. Dataene ble hentet inn i september 2005 og september 2013. I rapporten kan vi lese: Ultraprosessert mat og drikke representerte 58,8% av de scannede varene og 48,8 % av sluttsummen. I perioden 2005 til 2013 var andelen av ultraprosessert mat økende. (Vi sendte en forespørsel til de store kjedene og spurte om andelen av ultraprosessert mat har endret seg siden 2013. De har ikke tatt seg tid til å komme med tilbakemelding. For Maschmanns sin del så det slik ut i forrige uke: 10,4% av scannede varer var ultraprosessert og tilsvarende 7,2% av sluttsummen i kassen. Red anm. 17/9-2022 )